PSSM1 test på hingster blir fjernet fra avlsplanen

PSSM (Polysaccharide Storage Myopathy) og Norsk Gypsy Cob Forening (NGCF)

- obligatorisk test av pssm1 for hingster blir fjernet fra avlsplanen

I 2017 ble det vedtatt å innføre PSSM1-testing på vår rase etter at det hadde blitt satt fokus på dette i Europa og USA noen år tidligere. Det ble obligatorisk testing for hingster som skulle stilles til kåring i Norge, og en anbefaling om at hopper også skulle testes ved bruk i avlen. Det var lite forskning på området annet enn på Quarter, som man så kunne få symptomer ved påvist PSSM1. Hvorvidt PSSM1 markøren var årsak til symptomene kunne man ikke konkludere med, men man antok at det i sammenheng med andre faktorer kunne forårsake symptomer som lignet på krysslammelse.

På årsmøtet for NGCF i 2020 ble det fattet vedtak om at at styret skulle ta opp og jobbe med pssm1 som diskvalifiserende lidelse i avlsplanen for hingster, og vurdere om punktet skulle fjernes eller om man skulle tilføye testing av pssm2 og de 4 variantene under denne i tillegg. Dette temaet har blitt jobbet med, og den forskning som finnes har blitt hentet ut og vurdert.

Det er gjort noe, men lite forskning på kaldblodige tyngre raser, men deriblant Belgisk Draft har vært en rase hvor dette har vært satt fokus på. Det er gjort antagelser om at kaldblodige- eller trekkhest-raser, naturlig har utviklet et lite behov for stivelse/karbohydrater i kosten da dette har vært sparsomt tilgjengelig. Disse rasene har i tillegg vært i hardt arbeid stort sett, da de var arbeidshester på gårdene. Ved tilføring av mye stivelsesrik mat hos slike raser, vil det bli en opphopning av glukogen i muskelfibrene og hesten kan få symptomer som f.eks krysslammelse, spesielt hvis hesten i tillegg er i lite aktivitet (Balanced Equine | EPSM/PSSM/Tying Up ).

I artikler om PSSM henvises det også ofte til EPSM (Equine Polysaccharide Storage Myopathy). Dr. Beth Valentine (Oregon State University) beskrev EPSM hos trekkhester, mens PSSM ble brukt som begrep av Dr. Stephanie Valberg (University of Minnesota) første gang hun beskrev tilstanden på Quarterhester. Tilstanden er funnet i mange raser (ibid). "To date, EPSM has been confirmed or suspected in over 100 draft horses, including Belgians, Percherons, Clydesdales, Shires, Haflinger, Norwegian Fjord, Suffolk, Irish Draft, draft crosses, and a draft mule." (Beth A. Valentine, DVM, PhD, 2017 - Newly Recognized Muscle Disease (draftresource.com).

Prevalsens (utbredelse) av PSSM1 hos noen hesteraser som er undersøkt viser at tunge raser i stor grad kan være bærere. Som regel asymptomatiske.

(Type 1 Polysaccharide Storage Myopathy | College of Veterinary Medicine at MSU)

I figuren under kan man se arvbarhet hos avkom ved PSSM1:

(ibid).

Ønsker man å lære mer om PSSM kan man se et seminar fra 2017 her med Dr. Stephanie Valberg, DVM, PhD. Dette er forskning gjort på quarterhester, og kan ikke overføres til verken Gypsy Cob eller andre tyngre raser. Forskninger sier allikevel noe om hvordan det kan påvirke hester, og hvordan man kan sørge for at hester med symptomer blir mer eller mindre symptomfrie ved diett og trening. Valberg forklarer også symptomatikken. Årsaken til symptomer kan man derimot ikke konkludere med, og hun forklarer forskjellen på PSSM1 og PSSM2 og hvordan man håndterer disse i forhold til testing, diett og aktivitet.

PSSM2 er et paraplybegrep for flere muskelsykdommer hos hest som gir tilnærmet like symptomer (Available immediately at CAG: Equine Myopathy PSSM2 panel test! - CAG - Center for Animal Genetics). PSSM2 har fire kjente varianter som det kan testes for; P2, P3, P4 og Px.

Hester med flere enn en variant av PSSM vil oftere få symptomer på muskellidelse (ibid).

I Finland har Irish-Cob Society valgt å anbefale testing av PSSM1, men ikke utelukke hester som tester positivt for dette i avlen. Man ønsker at det skal registreres slik at man velger å avle p1/n hester kun med n/n hester. Man er redd for at ved å utelukke hester i avlen, når det gjelder en markør i et gen som man enda ikke har nok kunnskap om, vil sørge for å eliminere friske og gode hester fra avlen og forårsake større genetiske utfordringer på sikt (PSSM | Irlannincobyhdistys ja kantakirja).

I Sverige har man også en lignende praksis, men dette gjelder for alle raser og PSSM1. "Där tredje stycket tillämpas och den ena parten i en parning är bärare eller med stor sannolikhet är bärare av ett recessivt anlag enligt första stycket ska den andra parten i parningen vara testad negativ som bärare för samma anlag om ett sådant test finns. I annat fall ska den andra parten i parningen ha konstaterats med stor sannolikhet vara fri från samma anlag genom exempelvis härstamningsanalys." (SJVFS 2019:31: Statens jordbruksverks föreskrifter om avelsarbete | lagen.nu) PSSM blir i denne sammenhengen lagt til gruppen R=ressecivt anlag. (ibid).

Rasens moderstambok i England, TGCA (Traditional Gypsy Cob Association) krever heller ikke test av pssm1 for hingster i avlen, de forbeholder seg forøvrig retten til å kreve test i forhold til alle genetiske lidelser man ved forskning finner at ikke er bra i et avlsøyemed. Dette vil også i deres avlsplan ha tilbakevirkende kraft, også for allerede kårede hingster. 

Hvis testing av PSSM skal ha noen hensikt med tanke på avlsutvelgelse, og siste tids kunnskap om dette, vil det være nærliggende å tenke at man har obligatorisk testing for både PSSM1 og PSSM2 og dets 4 forskjellige varianter for å kunne avdekke mulighet for senere sykdom. Det er ikke konkludert med hvilken, om noen variant, har en klar effekt på vår rases mulighet for å utvikle symptomer. I tillegg ser man at dette er noe som kan ramme alle hesteraser, men at det ikke primært er de tunge rasene som får symptomer av PSSM (uavhengig av variant og hvor mange). Å skulle teste for mange varianter vil på sikt være både kostbart og uhensiktsmessig da man ikke kan si at det er dette som medfører symptomer på muskellidelser.

I Sverige og Finland er man bekymret for om en slik avlsutvelgelse kan medføre annen problematikk på sikt i forhold til å ekskludere avlsdyr med PSSM.

Det er greit å ha et "føre var" prinsipp ved å anbefale PSSM1 testing slik at man kan velge å ikke avle på to positive individer, men samtidig må man ta stilling til om man da skal ha den samme anbefalingen for PSSM2 med dets fire varianter? Testing for PSSM2-variantene er mer krevende da det forutsetter en muskelbiopsi og ikke en blodprøve eller dna analyse av hår.

Konklusjonen på vurderingen ble at NGCF ønsker at obligatorisk testing for PSSM1 skal fjernes fra avlsplanen, og erstattes av en anbefaling, og at tester fremdeles registreres slik at man har en database som kan brukes til videre forskning hvis det er aktuelt. Alternativet ville være at man også krever test av pssm2 og de 4 variantene under denne (P2, P3, P4 og Px) hvis det skulle være hensiktsmessig å finne en evt årsak til symptomer som krysslammelse. Dette ville bli både kostbart og lite hensiktsmessig for hingsteeier, da man ikke kan konkludere med at dette gir en lidelse. I tillegg er pssm noe som kan forekomme hos alle raser, men det er de varmblodige rasene hvor det meste av forskning har vist symptomatikk. 

Konklusjonen til NGCF, med vedlegg til forskning, har blitt sendt NHS og Mattilsynet for godkjenning. NGCF vil sørge for å holde seg oppdatert, og hvis man ser nødvendigheten av det, forbeholde seg muligheten til å kreve PSSM- eller annen testing som har betydning for rasen hvis forskning konkluderer med problemer i et avsløyemed.

I praksis betyr dette at pssm1 test fjernes som obligatorisk for hingster i avlsplanen. Å teste positivt for en markør (pssm1) er i utgangspunktet ikke en lidelse i seg selv, og vil derfor være vanskelig å kategorisere som en diskvalifiserende lidelse.

NGCF anbefaler allikevel de som ønsker det å teste sine hester for både pssm1, pssm2 og dennes 4 varianter (P2, P3, P4 og Px). Resultater på slike tester kan føres opp i databasen til NHS og man kan bruke dette til forskning. Å bare teste for pssm1 vil være mangelfullt, så anbefalingen gjelder minimum pssm1 og pssm2. Dette fordi man ikke klarer å finne noen sammenheng med symptomer på muskellidelse ved  pssm1 markør i tunge raser. I forlengelse av testing kan man unngå å avle på to individer med markør for pssm1 eller pssm2 hvis man ønsker å være føre var.